Hvorfor velge EYZ Plus?

Økt hyperosmolaritet og tørre øyne: En dypere forståelse

Tørre øyne er et stadig mer utbredt fenomen som påvirker mange mennesker, særlig i dagens digitale tidsalder. Forskning har avdekket en sammenheng mellom hyperosmolaritet i tårefilmen og utviklingen av symptomer på tørre øyne. Hyperosmolaritet refererer til en økt konsentrasjon av salter og andre oppløste stoffer i tårevæsken, noe som kan føre til alvorlige cellulære forstyrrelser.

Studier viser at hyperosmolaritet kan føre til en reduksjon i cellestørrelse og en forstyrrelse av kroppens antioksidantforsvar. Dette skjer ved at produksjonen av viktige antioksidant-enzymer, som Superoksid dismutase og Glutation peroksidase, reduseres. Som et resultat øker oksidativt stress, og cellenes DNA-reparasjonsmekanismer blir svekket (Huang et al., 2016).
Frie radikaler, som hydrogenperoksid (H2O2) og superoksidanionet (O2-), produseres i tårefilmen og kan forårsake oksidativ skade på DNA. Når cellene ikke lenger klarer å beskytte seg selv, aktiveres pro-apoptotiske signalveier, noe som fører til typiske tegn på apoptose (celledød), som DNA-kondensasjon og mitokondriell dysfunksjon. Dette kan igjen resultere i cellesyklusstans (Yoshida et al., 2014). Disse prosessene i sin tur forsterker den negative syklusen og kan føre til kroniske plager og tørre øyne.

Pasientforhold knyttet til tørre øyne

Det er flere faktorer som kan bidra til utviklingen av tørre øyne:

  • Databruk: Mange mennesker blunker sjeldnere når de arbeider foran en skjerm, noe som kan føre til økt fordamping av tårer (Wang et al., 2019).
  • Kontaktlinser: Ubehag forårsaket av tørre øyne er en av de vanligste årsakene til at folk slutter å bruke kontaktlinser (Schein et al., 1999).
  • Aldring: Selv om tørre øyne kan oppstå i alle aldre, er tilstanden mer vanlig etter 50-årsalderen (Schaumberg et al., 2003).
  • Menopause: Postmenopausale kvinner har en høyere risiko for å utvikle tørre øyne sammenlignet med menn i samme aldersgruppe (Schaumberg et al., 2003).
  • Innendørsmiljø: Klimaanlegg og oppvarming kan redusere innendørs fuktighet og akselerere fordampingen av tårer (Mahlow et al., 2018).
  • Utendørsmiljø: Tørre, vindfulle forhold øker også risikoen for tørre øyne (Hoffmann et al., 2015).

Forskningen understreker viktigheten av å være oppmerksom på disse faktorene for å forebygge og behandle tørre øyne, som kan ha en betydelig innvirkning på livskvaliteten.

Målsetningen med behandlingen av tørt øye syndrom




Målet med behandling av tørt øye syndrom er å gjenopprette homeostasen (balansen) i tårefilmen og bryte den onde sirkelen av sykdommen. For å oppnå en effektiv behandling, bør øyedråper være i stand til å:

• Erstatte den viskøse komponenten i tårene.
• Stabilisere mucinlaget.
• Beskytte corneaepitelet ved å hydrere cellene og fremme deres helbredelse.
• Beskytte mot oksidativ skade.

Ved å fokusere på disse aspektene kan man forbedre livskvaliteten for de som lider av tørre øyne og bidra til å bryte ned den negative ‘’onde’’ syklusen knyttet til denne tilstanden.

Aktive ingredienser i behandling ved valg av EYZ Plus



  
  • Hyaluronsyre 0,4 %: Kjent for sine fuktighetsgivende og smørende egenskaper. Den stabiliserer  mucinlaget og fremmer reparasjonen av hornhinneepitelet.
  • Levokarnitin: Fungerer som en osmoprotektor som stabiliserer proteinflater og gjenoppretter osmolaritet. Dette gir en vedvarende effekt og beskytter hornhinneepitelcellene mot oksidativt stress.
  • Sink: Forbedrer helingsprosessen i hornhinneepitelet og binder seg til hyaluronsyre for å øke stabiliteten til tårefilmen.

Konklusjon

Forståelsen av hyperosmolaritetens rolle i utviklingen av tørre øyne er avgjørende for å utvikle effektive behandlingsstrategier. Gjennom målrettet behandling kan man forbedre livskvaliteten for mange pasienter som lider av tørt øye syndrom.

Kilder

  1. Huang, Y., et al. (2016). “The Role of Oxidative Stress in Dry Eye Disease.” Ocular Surface.
  2. Yoshida, M., et al. (2014). “Oxidative Stress and Apoptosis in Dry Eye Disease.” Cornea.
  3. Wang, Y., et al. (2019). “Impact of Computer Use on Dry Eye Symptoms.” Journal of Occupational Health.
  4. Schein, O. D., et al. (1999). “Dry Eye and Contact Lens Wear.” Archives of Ophthalmology.
  5. Schaumberg, D. A., et al. (2003). “Prevalence of Dry Eye Disease in the United States.” Archives of Ophthalmology.
  6. Mahlow, J., et al. (2018). “Indoor Climate and Dry Eye Symptoms.” Clinical and Experimental Optometry.
  7. Hoffmann, A., et al. (2015). “Environmental Factors in Dry Eye Disease.” Investigative Ophthalmology & Visual Science.