Keratokonus

En revolusjon i behandlingen av keratokonus

En reise gjennom tid

Keratokonus er en øyetilstand der hornhinnen gradvis blir tynnere og buler ut i en kjegleform, slik at synet svekkes. Navnet stammer fra de greske ordene kerato, som betyr hornhinne, og konos, som betyr kjegle – en beskrivelse av selve utbulingen hos dem som rammes.

Keratokonus har vært dokumentert siden tidlig på 1800-tallet, med de første observasjonene helt tilbake til 1700-tallet. I 1854 ga den engelske kirurgen John Nottingham den første fullstendige beskrivelsen av tilstanden. Siden den gang har både forståelsen og behandlingen utviklet seg betydelig, og det har vokst frem en rekke diagnostiske og terapeutiske tilnærminger.

Etiologi

Årsakene til keratokonus er ukjente, men både genetiske og miljømessige faktorer spiller trolig en rolle. Omtrent 10 prosent av dem som har keratokonus, har en nær slektning med samme tilstand, selv om den vanligvis ikke er arvelig i klassisk forstand. Det er en sammenheng mellom miljø- og familiefaktorer og økt sannsynlighet for å utvikle keratokonus.

Risikofaktorer omfatter allergiske tilstander som astma og eksem, og tilstanden forekommer hyppigere i ikke-kaukasiske etniske grupper.

Prevalens

Nyere studier¹ viser at keratokonus er langt vanligere enn tidligere antatt, selv om mange tilfeller er milde. I de fleste tilfellene starter tilstanden i ungdomsårene eller tidlig voksen alder og forverres gradvis. Det er store individuelle forskjeller både i hvor raskt tilstanden utvikler seg, og i hvor uttalt den blir.

Epidemiologisk forskning² viser betydelig variasjon på verdensbasis. Prevalensen spenner fra 0,2 til 4 790 per 100 000 innbyggere, og insidensen fra 1,5 til 25 per 100 000 innbyggere per år. Høyest prevalens og insidens finner man vanligvis i aldersgruppen 20–30 år.

Mye tyder på at tilstanden er mer utbredt i varmt og tørt klima, der gnikking av øynene kan gi betydelig skade på hornhinnevevet og påvirke både kollagenfibrene og vevets cellulære sammensetning.

Symptomer

• Synsforverring som krever hyppige styrkeendringer
• Tåkete eller uklart syn
• Lysømfintlighet og blending

Etter hvert som keratokonus utvikler seg, blir hornhinnen tynnere og endrer form, slik at det blir vanskeligere å fokusere. I alvorlige tilfeller kan det oppstå arrdannelse i hornhinnen³, med betydelig synstap som følge.

Som optiker kan du fange opp tidlige tegn på keratokonus ved en helt vanlig synsundersøkelse – ofte før pasienten selv merker noe på synet.

Tidlige tegn

Tradisjonelle behandlingsmetoder

Historisk har behandlingen av keratokonus i hovedsak handlet om å bedre synet med korrigerende linser og kirurgiske inngrep.

Briller og myke kontaktlinser

I de tidlige stadiene er briller eller myke kontaktlinser ofte tilstrekkelig for å korrigere synet. Etter hvert som tilstanden utvikler seg og hornhinnen blir mer irregulær, blir disse løsningene mindre effektive.

Formstabile (RGP) kontaktlinser

Formstabile linser har vært et førstevalg ved keratokonus i mange år. Linsen legger seg over den irregulære hornhinnen og danner en jevn brytende overflate som bedrer synet. Til tross for god effekt kan tilpassingen være krevende – særlig ved langtkommen keratokonus, der det kan være vanskelig å oppnå både optimal komfort og god sentrering. Det krever en nyansert klinisk tilnærming for å ivareta både behandlingsresultat og pasienttilfredshet.

Sklerallinser

Sklerallinser har fått en renessanse i behandlingen av keratokonus, takket være god komfort og skarpt syn. Den store diameteren og det væskefylte reservoaret gjør at linsen legger seg over hele den irregulære hornhinnen og gir stabilt og klart syn, samtidig som hornhinnens helse ivaretas.

Intrastromale ringsegmenter (ICRS)

ICRS er små, halvmåneformede segmenter som settes inn i hornhinnen for å flate den ut og bedre synet. Det kan være et godt alternativ for pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig effekt av vanlige kontaktlinser.

Hornhinnetransplantasjon

Ved langtkomne tilfeller der annen behandling ikke fører frem, kan hornhinnetransplantasjon (penetrerende keratoplastikk) være nødvendig. Da erstattes den syke hornhinnen med frisk donorhornhinne.

Kollagen kryssbinding (CXL)

Prosedyren ble introdusert på slutten av 1990-tallet og er en minimalt invasiv teknikk som forsterker hornhinnevevet ved å danne kryssbindinger mellom kollagenfibrene. Behandlingen består i å tilføre riboflavin (vitamin B2) i dråpeform, etterfulgt av eksponering for ultrafiolett A-lys (UVA). CXL har hatt stor betydning for håndteringen av keratokonus ved å stanse progresjonen og redusere behovet for mer inngripende behandling som hornhinnetransplantasjon.

CXL-behandlingens betydning for kontaktlinsebransjen

Innføringen av CXL har hatt stor innvirkning på kontaktlinsebransjen. Når hornhinnen stabiliseres og sykdomsutviklingen stanses, blir avhengigheten av tradisjonelle formstabile linser mindre. Det har igjen drevet frem nye linsedesign som er tilpasset de endrede behovene hos pasienter med keratokonus.

En tydelig konsekvens er økt etterspørsel etter spesiallinser som gir både komfort og godt syn til post-CXL-pasienter. Disse linsene er konstruert for den mer stabile – men fortsatt irregulære – hornhinneoverflaten som CXL etterlater. Resultatet er en vekst i produksjonen av skreddersydde linser rettet spesifikt mot keratokonus og irregulære hornhinner.

Moderne behandlingsstrategier

I dag omfatter behandlingslandskapet ved keratokonus avanserte linseteknologier som Ultravision KeraSoft AV og KeraSoft Thin. Begge er utviklet for å gi optimal synskorreksjon og komfort til pasienter med keratokonus, særlig dem som har gjennomgått CXL.

KeraSoft AV er det nyeste tilskuddet i KeraSoft-familien og gir avansert synskorreksjon ved et bredt spekter av irregulære hornhinnetilstander, inkludert keratokonus. Linsen er laget i avansert silikonhydrogel med økt oksygengjennomgang – noe som er avgjørende for hornhinnens helse, ikke minst i post-CXL-øyne.

KeraSoft AV er den første månedslinsen på markedet som er dedikert til pasienter med keratokonus. Den benytter perifere balanseringssoner (Peripheral Balancing Zones, PBZ) – en freeform-basert stabiliseringsteknikk der linsen samspiller med øvre og nedre øyelokk for å oppnå rask og stabil orientering.

Slik er linsen bygget opp

KeraSoft AV har redusert tykkelse for økt stabilitet og komfort. Det gjennomgående tynne designet – sentertykkelse 0,12 mm – gir høyere Dk/t enn tykkere keratokonuslinser på markedet, og dermed et sunnere alternativ for øyet. Den reduserte tykkelsen gjør samtidig at linsen draperer seg bedre over hornhinnens irregulariteter, noe som gir jevnt og skarpt syn gjennom hele bæretiden.

Linsen har i tillegg et justerbart design for bedre passform, der geometrien kan tilpasses konusens form. Mild brukes ved milde konusformer med lav grad av perifer avflatning. Moderat og Avansert brukes for å tilpasse linsen til hornhinner med høyere grad av perifer avflatning.

Spesifikasjoner – KeraSoft AV

Spesifikasjonene er hentet fra produktdatabladet for KeraSoft og er ikke en del av den opprinnelige artikkelen.

Konklusjon

KeraSoft-linsene gir optikeren en svært tilpasningsdyktig linse med en enkel og oversiktlig tilpassingsprosess. De sikrer høy pasientkomfort og integrerer avansert teknologi, noe som forenkler tilpassingen og hever kvaliteten på behandlingen. Ved å effektivisere tilpassingen og tilby praktiske løsninger for krevende hornhinnetilstander utvider KeraSoft-serien optikerens verktøykasse. Det kommer både pasienter og behandlere til gode – gjennom færre sykehushenvisninger, bedre behandlingsresultater og økt tilfredshet.

Trenger du hjelp til valg av design eller tilpassing? Ta kontakt med oss, eller se hele utvalget for irregulær cornea.

Referanser